Ikke skru opp lyden
Siden du endte opp på denne siden, antar vi at du er veldig klar over viktigheten av trykkluft. Over hele verden brukes kompressorer i et (ekstremt) stort omfang av applikasjoner og bransjer. De er høyt verdsatt som et verktøy, men har dessverre en enorm ulempe: Støy. Støyen har mer enn bare én årsak. Det meste av den kan imidlertid tillegges – eller skyldes på – friksjon. Det er litt som heavy metal-bandet du liker best: jo mer bevegelige deler det har, jo høyere blir det. Legg til en dieseldrevet motor, så går lydnivået i taket.
Vi kan likevel ikke legge alle skylden på kompressorer. Omgivelsene bidrar også til kompressorens støy. Betonggulv, åpne områder og mye mer kan forsterke lyder. Hvor høyt er høyt? Vel … ganske høyt. Men hvordan fastslår man hva som er «høyt»? Lydintensiteten måles i desibel – eller dB – og kan vises i effektnivå eller trykknivå. Hvert av dem brukes til forskjellige anledninger. Lydeffekt brukes i beregningsmodeller for å generere en innvirkning på miljøet. Lydtrykk brukes til å vise virkningen på et objekt – mesteparten av tiden innvirkning på operatøren. Når vi begynner å beregne, kan det også være litt forvirrende fordi lyden måles på en logaritmisk skala. Dette betyr at for lydeffekt er et lydnivå på 103 dB dobbelt så høyt som et lydnivå på 100 dB (to ganger så mye energi). For lydtrykk må du derimot gå opp 6 dB for å få to ganger så mye trykk. Og på toppen av det hele, er hvordan en dobling av støynivå føles for et typisk menneske en helt annen sak.
Høyt gjør vondt
Mange studier har vist at høye lyder negativt påvirker arbeidsmoralen og skader produktiviteten fordi kommunikasjonen reduseres. Og det er irriterende. I tillegg blir statlige forskrifter (lokale og regionale) for urbane byggeplasser stadig strengere når det gjelder støy (støyforurensning). Løsningen? Elektriske kompressorer. Heldigvis har Atlas Copco Rental vært elektrifisert en stund.
Mer elektrisk, mindre støy
Ørebeskyttelsen løser (noe av) problemet, men ikke alt. Men hva er det egentlig? Elektriske kompressorer eliminerer allerede én stor bidragsyter til støy: Motoren. VSD-/VSD+-teknologi er en viktig bidragsyter til støyreduksjon. Det er imidlertid selvsagt ikke den eneste bevegelige delen som påvirker støy. Roterende skruekompressorer har et lavere lydvolum. Mindre bevegelige deler, mindre støy. Nå har du sannsynligvis to spørsmål:
Hva er VSD-teknologi?
En drivenhet med variabel hastighet (VSD), turtalls- eller frekvensstyrt, med en kompressor som automatisk justerer motorturtallet etter trykkluftbehovet. Motparten, kompressorer med fast turtall eller "tomgangskompressor", også kalt "på/avlast-kompressorer", er enten med fullt strupespjeld eller av.
Sammenlign det med en bil: En "tomgangskompressor" kjører enten i 100 km/t eller ikke i det hele tatt. Det går greit hvis bruksområdet krever trykklufttilførsel med full eller ingen belastning, men dette er ikke tilfellet for de fleste bruksområder. De har et varierende trykkluftbehov, og det er her VSD-kompressoren kommer inn i bildet.
En kompressor med drivenhet med variabel hastighet justerer ganske enkelt motor- og elementhastigheten etter behovet. Fordelene er åpenbare: En drivenhet med variabel hastighet kjører bare ved den nødvendige hastigheten, noe som sparer betydelige mengder energi. Sammenlignet med en tomgangskompressor gir en VSD i gjennomsnitt energibesparelser på 35 % mens GA VSD+ gir 50 % i gjennomsnitt. Disse besparelsene spiller en rolle. Selv om du bare bruker Atlas Copco Rentals totalløsning midlertidig.
Hvordan fungerer en roterende skruekompressor?
En roterende skruekompressor er én av de to typene kompressorer med positiv forskyvning. Den bruker to rotorer for å skape det nødvendige trykket for å komprimere luft. Disse kompressorene er noen av de enkleste typene luftkompressor å bruke og vedlikeholde
Den andre typen positive kompressorer, er stempelkompressoren.
Tilsvarende kompressorer med positiv forskyvning er dynamiske kompressorer som sentrifugalkompressorer. Den første komprimerer luft ved å tvinge gass inn i et kammer under høyt trykk, den siste ved å akselerere luften inne i mekanismen.
De viktigste delene i en skruekompressor er hann- og hunnrotorene, som roterer i motsatt retning. Dette trekker inn komprimert luft etter hvert som avstanden mellom rotorene og huset reduseres.
Hvert skrueelement har et fast, innebygget trykkforhold som er avhengig av lengden, skruens stigning og formen på utløpsporten.
La oss holde lydnivået nede
Vi har fastslått at utstyrsparken vår har den rette teknologien, og på papiret høres jo det flott ut. Men hva med tall? Som nevnt før finnes det variabler vi ikke kan ta hensyn til, som enhetens plassering. Hvis produksjonsanlegget ditt har akustikken til en konsertarena, vil det alltid bli høyt. Her er imidlertid noen få høydepunkter fra Atlas Copco Rental-enheter. Men vent nå litt – først må vi snakke om sertifisering.
Hva er ISO 2151: 2004-sertifisering?
ISO 2151:2004 angir metoder for å måle, fastslå og deklarere støyutslipp fra transportable og stasjonære kompressorer og vakuumpumper. Den angir monterings-, belastings- og arbeidsforholdene for målinger og omfatter måling eller bestemmelse av støyutslippet uttrykt som lydeffektnivå under angitte belastningsforhold og støytrykknivået på arbeidsstasjonen under angitte belastningsforhold.
Den gjelder for kompressorer for ulike typer gasser, oljesmurte luftkompressorer, luftkompressor med oljeinnsprøytning, luftkompressorer med vanninnsprøytning, oljefrie luftkompressorer, kompressorer for håndtering av farlige gasser (gasskompressorer), kompressorer for håndtering av oksygen, kompressorer for håndtering av acetylen, høytrykkskompressorer (over 40 bar / 4 MPa), kompressorer for bruk ved lave inntakstemperaturer (dvs. under 0 °C), store kompressorer (over 1000 kW inngangseffekt), transportable og skinnemonterte luftkompressorer og rotasjonsblåsere med positiv fortrengning og sentrifugalblåsere og eksosanlegg i bruksområder med 2 bar / 0,2 MPa eller mindre. Den gjelder ikke for kompressorer for andre gasser enn acetylen som har et maksimalt tillatt arbeidstrykk på mindre enn 0,5 bar / 0,05 MPa, kjølekompressorer som brukes i kjølesystemer eller varmepumper, eller håndholdte transportable kompressorer.
Kilde: iso.org
Her er to ytterpunkter, nå som vi er ferdig med den delen. En liten transportabel E-Air-kompressor og en stor Full Feature-kompressor. To svært forskjellige maskiner når det gjelder størrelse, bruksområde og lyd. Eller, er de så forskjellige?
- E-Air H250 VSD: 75 dB(A) ved 1 m
- ZT 160 VSD FF: 76 dB(A) ved 1 m
To svært forskjellige enheter, laget for to svært forskjellige bruksområder, men med én ting til felles (i tillegg til merkevaren vår). Støynivåene ligger et sted mellom en uformell samtale og en blender. Hvordan er de sammenlignet med dieseldrevne kompressorer? Vel, disse enhetene, fra samme avstand, bråker nærmere – eller mer enn – tre ganger så mye.
Kraft og trykk
Hvis bare det var så enkelt. Så langt har vi tatt en mer forenklet titt på lyd. La oss si det var det grunnleggende. Men det er mye mer å snakke om når det gjelder lyd. Høyt er ikke bare høyt. Det er mye terminologier og mange beskrivelser å ta hensyn til:
Hva er lydtrykknivå?
Dette er trykkvariasjoner i luften skapt av lydbølger. Det laveste lydtrykket vi mennesker kan høre kalles «hørselsterskelen». Det høyeste er «smerteterskelen».
Måleenhet: Pa (Pascal)
Hva er lydeffektnivå?
Lydeffekt er den totale akustiske energien som skapes av en kilde.
Måleenhet: W (watt)
Hva er lydstyrkenivå?
Strømmen av lyd gjennom et bestemt område i en retning.
Måleenhet: dB (desibel)
Tre forskjellige begreper, men de høres like ut. La oss bruke en analogi. Varme passer perfekt her, om jeg må si det selv. Et varmeapparat genererer varme som sprer seg i hele rommet. I alle posisjoner i et rom er det et bestemt temperaturnivå. Dette måles i grader. Lyden er den samme.
Vi hører lydtrykk, men kildens kraft forårsaker det. For eksempel genererer varmeapparatet i rommet en viss mengde varme per time. Dette måles i watt. Lydeffekt er på en måte samme prinsipp. Lyden er en av egenskapene til objektet som produserer lyden. Og dette måles også i watt.
Nå begynner varmen å forflytte seg gjennom rommet. Varmestrømmen har en retning og temperatur. Lydintensiteten har også et nivå og en retning. Hvis du er langt borte fra varmeapparatet, vil det ta lengre tid før varmen når frem til deg – og når den gjør det, er den ikke like varm. Akkurat som lyd.
OK
Du la kanskje merke til at vi brukte dB(A) tidligere da vi snakket om E-Air og ZT. Hvor kommer det fra? Når dB(A) brukes, er målingen justert for å vurdere hørselen vår til forskjellige lydfrekvenser. Det finnes forskrifter som foretrekker måling av dB(A) fordi det antas at det har mest sammenheng med risikoen for hørselstap. Beskyttelse av arbeidstakere mot hørselstap og støyeksponering reguleres av EU.
Hva er direktiv 2003/10/EF?
Mål
Målet med dette direktivet er å fastsette minstekrav for beskyttelse av arbeidstakere mot risiko for helse og sikkerhet som oppstår eller sannsynlig oppstår fra eksponering for støy, og spesielt risikoen for hørselen.
Definisjoner
Direktivet definerer de fysiske parameterne som fungerer som risikofaktorer, for eksempel maksimalt lydtrykk, daglig støyeksponeringsnivå og ukentlig støyeksponeringsnivå.
Det setter verdiene for eksponeringsgrense og aksjonsgrensen for eksponering i forhold til daglig og ukentlig støyeksponeringsnivå og maksimalt lydtrykk. Verdiene for eksponeringsgrense som er satt til 87 desibel, skal ta hensyn til dempingen som gis av personlig verneutstyr (hørselsvern) som arbeidstakerne bruker. Aksjonsgrensen for eksponering er satt til 80 desibel (lavere verdi) og 85 desibel (øvre verdi).
Innholdsfortegnelse
Arbeidsgiveren skal vurdere og om nødvendig måle eksponeringsnivået for støy som arbeidstakere utsettes for. Dette må gjøres i henhold til forpliktelsene som er fastsatt i rammedirektivet 89/391/EØF. Resultatene av risikovurderingen må registreres på et passende medium og holdes oppdatert regelmessig. Risikovurderingen skal videre oppdateres regelmessig, spesielt hvis det har skjedd vesentlige endringer som kan gjøre den avleggs, eller hvis resultatene av helseovervåking viser at det er nødvendig.
Ved å gjennomføre risikovurderingen må arbeidsgiveren vie spesiell oppmerksomhet til eksponeringens nivå, type og varighet, eksponeringsgrense/aksjonsgrense og helseeffekter som spesiell følsomhet for arbeideren, interaksjoner med andre risikoer (otoksiske stoffer, vibrasjoner), eksponering for støy utover normale arbeidstimer under arbeidsgiverens ansvar og støy forårsaket av varselsignaler på jobb.
Risikoen som oppstår ved eksponering for støy, skal elimineres eller reduseres til et minimum. Reduksjonen av risiko som følge av støyeksponering, skal baseres på de generelle prinsippene for forebygging som er fastsatt i direktiv 89/391/EØF, f.eks. gjennom arbeidsmetoder eller utstyr som krever mindre eksponering for støy, instruksjoner om riktig bruk av utstyr, tekniske tiltak (skjerm, støyabsorberende belegg) eller organisatoriske tiltak for å redusere eksponeringens varighet og intensitet.
Hvis risiko ikke kan utelukkes på andre måter, må arbeidsgiveren sørge for riktig personlig verneutstyr (hørselsvern) i henhold til direktiv 89/656/EØF.
Verdiene for eksponeringsgrense må ikke overskrides. Hvis de overskrides, må arbeidsgiveren iverksette tilstrekkelige tiltak umiddelbart for å redusere eksponeringen.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for risiko for støy på arbeidsplassen og/eller deres representanter får nødvendig informasjon og opplæring knyttet til utfallet av risikovurderingen som er fastsatt i artikkel 4 i direktivet.
Medlemsstatene må vedta bestemmelser for å sikre riktig helseovervåkning av arbeiderne (bevaring av hørselen).
Kilde: Det europeiske arbeidsmiljøorganet
Høres problemfritt ut
Til slutt er det mange fordeler med å gå over til elektrisk, men redusert støyforurensning er sannsynligvis en som mest sannsynlig vil bli oversett. Med stadig mer fokus på å ivareta personlig helse og velvære har elektriske drevne enheter, foruten å være grønnere løsning, en annen stor fordel …
I Atlas Copco har vi forvandlet industriideer til forretningskritiske fordeler siden 1873. Ved å lytte til kundene våre og kjenne deres behov leverer vi verdi og finner nye veier med tanke på framtiden.Gode ideer underbygger bærekraftig utvikling. Vi i Atlas Copco Specialty Rental samarbeider med kundene for å montere det ypperste innen midlertidige løsninger for luft, flyt, damp og nitrogen. Våre engasjerte eksperter har omfattende kunnskap om bruk og utstyr. Vi forstår kundenes behov og kan levere totalløsninger for alle bransjer, uansett om det er for nødssituasjoner eller planlagte prosjekter. Vi er en avdeling av forretningsområdet Power Technique, med hovedkontor i byen Boom i Belgia, og har løsninger for spesialutleie under flere varemerker i hele verden.