Ytelsen til en lamellmotor

Ytelsen til luftmotorer er avhengig av innløpstrykket. Ved et konstant lufttrykk har luftmotorer det karakteristiske lineære forholdet mellom avgitt moment og hastighet. Ved ganske enkelt å regulere tilførselen av luft eller regulere lufttrykket, kan ytelsen til motoren enkelt endres. En av egenskapene til luftmotorer er at de kan operere over hele momentkurven, fra tomgangshastighet til stillestående, uten at motoren skades. Fri hastighet* eller tomgang er definert som driftshastigheten der det ikke er noen belastning på uttaksakselen.*Fri hastighet = hastigheten som uttaksakselen roterer med når det ikke er noen belastning.

Kraften som en luftmotor produserer, er ganske enkelt produktet av dreiemoment og hastighet. Luftmotorer produserer en karakteristisk effektkurve, med maksimal effekt som forekommer ved rundt 50 % av den frie hastigheten.Dreiemomentet som produseres på dette punktet, kalles ofte for dreiemoment ved maksimal effekt.

Utgangsformel:P = (π x M x n) / 30M = (30 x P) / (π x n)n = (30 x P) / (π x M)P = effekt [kW]M = moment [Nm]n = hastighet [o/min]

Når man velger en luftmotor for et bruksområde, er første trinn å etablere "arbeidspunktet". Dette er kombinasjonen av ønsket driftshastighet for motoren og det momentet som kreves på det punktet.

Merk: Punktet på moment-/hastighetskurven der motoren faktisk kjører, kalles arbeidspunktet.

 

Vær oppmerksom på at alle lamellmotorer produserer et variabelt startmoment på grunn av posisjonen til lamellene i motoren. Den laveste verdien for startmoment kalles minste startmoment og kan anses som en garantert verdi ved oppstart. Variasjonen varierer mellom motortypene, og må kontrolleres individuelt. Det er kjent at momentvariasjonen er større for reverserbare motorer enn for ikke-reverserbare motorer, og derfor er minste startmoment mindre for disse motorene.

Merk: Startmomentet er dreiemomentet en motor gir med blokkert aksel når du mater fullt lufttrykk inn i den.

Stoppmomentet er dreiemomentet en motor gir, akkurat når den stopper etter at den har blitt bremset til en stoppstilling i forhold til en driftstilstand. Kvelningsmomentet er ikke angitt i tabelldatene. Hvis du multipliserer det maksimale dreiemomentet med to, er det enkelt å beregne et stoppmoment, det vil si at et maksimalt dreiemoment på 10 Nm tilsvarer et stoppmoment på ca. 20 Nm.

• Stoppmoment er det dreiemomentet som oppnås når motoren går til den stopper. 
• Stoppmomentet varierer avhengig av hvor raskt motoren bremses ned til stopp. En rask nedbremsing fører til høyere stoppmoment enn en langsom bremsing. Dette avhenger av at massene (treghetsmomentet) fra rotoren øker dreiemomentet.